Familien testet Outlander PHEV i en uke

Foto: Outlander PHEV er en ladbar hybrid

- Kan vi ta den nye bilen, Pappa?

For aller første gang fikk elbil-eier Alexander Endsjø (42) kjøre en plug in-hybrid. Hvordan stod bilen til forventingene – og hvor mye elektrisk kjøring ble det egentlig?

I Oppegård, et steinkast fra Tusenfryd, bor Alexander Endsjø med familien. De har to biler: En fem år gammel elbil, samt en diesel stasjonsvogn. Men nå skal de få teste hvordan det er å ha en ladbar hybrid – nærmere bestemt en Mitsubishi Outlander PHEV.

Hadde aldri kjørt en SUV før

– Jeg gleder meg først og fremst til å kjøre en splitter ny bil. Også har jeg faktisk aldri kjørt en SUV før, så det blir jo en ny erfaring. I tillegg er jeg spent på om dette ladbare hybrid-greiene faktisk har noe for seg, eller om det bare er en «gimmick», sier Endsjø.

Alexanders erfaringer etter å ha kjørt Mitsubishi Outlander PHEV

Vi ba Alexander Endsjø (42) fortelle om hvordan han opplevde å ha bilen i én uke. Her er det han svarte:
Foto: Alexander prøver SUVen Outlander PHEV for første gang

Jeg har aldri før prøvd verken Hybrid eller SUV, hvilket gjorde at dette var en ny opplevelse på flere måter. Til daglig kjører jeg en fem år gammel elbil, som på mange måter gjør jobben.

I det daglige bruker jeg bilen mest til henting og levering i barnehagen, hvilket gjør at jeg slipper å lide av noen rekkeviddeangst. Likevel hender det at jeg drar på lengre turer, og da skal jeg ikke langt ut på motorveien før jeg kjenner nervøsiteten snike seg innpå.

Hva så med Outlander? Førsteinntrykket er at dette er en stor bil. Det er masse plass, både til de foran og de bak. Datteren min på fire elska bilen fra første stund, da hun har nær en egen gymsal å boltre seg på bak. Som sjåfør er det et hav av steg opp. Jeg sitter høyt og har full oversikt. Selv om bilen er stor, er det uproblematisk å manøvrere rundt når det skal parkeres, ettersom det er kameraer rundt hele bilen som gjør at jeg har full oversikt.

Når det kommer til selve kjøreopplevelsen må jeg si at det var en svært morsom uke. Nå er jeg ingen ekspert på dette, men det at bilen har bra med hestekrefter gjorde for eksempel at forbikjøringer gikk meget raskt og trygt for seg. I tillegg er det en skikkelig fin bonus at man smiler litt når gassen tråkkes inn.

Så til det økonomiske: Selv om vi i hovedsak har brukt bilen på korte turer, har vi også rukket en langtur på familiebesøk og handletur til et svensk møbelvarehus. Bensinnåla har for så vidt beveget på seg, men til tross for over 300 kilometer tilbakelagt, har jeg fortsatt et lite hav av bensin igjen på tanken. Det å sette bilen til lading blir raskt en vane (noe jeg for så vidt er vant med fra før), hvilket gjør at jeg har masse strøm på bilen hver dag. Stillheten el-motoren gir ved kjøring i lavere hastigheter er også en utrolig fin og behagelig greie. En av fordelene med å veksle mellom strøm og bensin, er at man kjører mer fornuftig enn hva man gjerne gjør når man bare bruker fossilt brennstoff. Det går liksom litt sport i det, og jeg tar meg selv i å ha konkurranse med meg selv om å kjøre mest mulig fornuftig – selv om jeg egentlig ikke trenger det. Tryggheten om at jeg har bensinmotoren å «falle tilbake på» er helt gull når jeg er på lengre turer, og en åpenbaring for en elbil-pionér som meg selv.

Da er også overgangen fra nytt til gammel ganske stor. Så fort jeg setter meg i min gamle bil, er det som å kjøre rundt i en boks med makrell i tomat – minus lukta.

Derimot lukter det at jeg skal kjøpe meg ny bil veldig snart…